Linn og Lene
Norge, verdens beste land å bo i? – I 2005 ble Norge for femte år på rad utpekt av fn´s utviklingsprogram. Etter andre verdenskrig utviklet Norge seg f.eks. at i 1960 fant vi olje.
- Materiell rikdom er målt som bruttonasjonalt produkt per innbygger.
- Helsetilstand er målt som hva som er forventet levealder på norske innbyggere.
- Utdanningsnivå er anntal av den voksende befolkningen som kan skrive og lese, og barn og ungdom som går på skole
- Bruttonasjonalprodukt vil si verdien av alt som blir produsert i et land, i løpet av et år. Dette sier litt om hvor mye materieller goder vi har tilgang til her i Norge.
Men selv om Norge er et rikt land, så er det fortsatt undersøkelser som viser at ikke alle mennesker har rikdom. Det finnes også en del fattige mennesker i Norge. I 2005 ble det gjort en undersøkelse, som viste at det var 26 000 barn, med foreldre som defineres som fattige. Det sier jo litt om at det ikke bare er velstand i dette landet.
Spessielt minstepensjonister, sosialhjelpsmotakkere, langtidsledige og unge enslige rammes av fattigdom i Norge. Men heldigvis for barn som vokser opp i fattigdom i Norge, ender det som regel med at disse komme seg ut av fattigdommen, det viser forskning.
Barnetrygd og Kontantstøtte er en ordning som hjelper barnefamilier økonomisk. Barnetrygd blir gitt til foreldre av barn som er under atten i Norge. Kontantstøtte er forbeholdt familier som ikke har barna sine i barnehager.
Fødselspenger er økonomisk hjelp til nybakte foreldre inntil 53 ukers inntekt, dersom de har vært inntekts givende arbeid i minst seks av de ti månedene før fødselen.
Arbeidsledighetstrygd sikrer at de som mister jobben, ikke mister den inntekten de trenger for å leve.
Sykelønn sikrer inntekter så lenge vi er syke og ikke kan arbeide.
- Uførepensjon sørger for at de som ikke kan jobbe p.g.a varig sykdom, likevel får en inntekt.
Alderspensjon gir inntekt til de som er blitt for gamle til å ha lønnet arbeid. Pensjons alderen i Norge er normalt 67 år. dvs at når du er 67 år, så kan du slutte å arbeide og alikevel få den støtten, når det gjelder økonomi, som du trenger,
- Sosialhjelp er en ordning for de som ikke er i stand til å forsørge seg selv og de får hjelp til å forsørge seg selv og sine barn.
Utdanningstilbud er at i Norge er skole og utdanning gratis. Helsetjenester er gratis eller svært billig. Staten skaffer penger for å dekke Utdanning og helse gjennom skatter og avgifter fra enkeltpersoner og bedrifter.
Begreper:
- Blandingsøkonomi – Er en blanding av markedsøkonomi, og statlig styring av økonomien.
- Toll – Avgift på shipping av varer fra utlandet.
- Subsidier – pengestøtte til de norske bøndene på de norskproduserte varene, slik at varenes pris er lav, så folk vil kjøpe de.
- Kvoter – På enkelte produkter, som melk, er det inført kvoter, som fastlegger hvor mye melk en bonde kan levere, dette er for å beskytte norske landsbruket mot konkurranse mot utlandet.
- Statsbudsjettet – Den samlede oversikt over statens inntekter og utgifter for det kommende året.
- Prioriteringer – er med på å bestemme hva ressursene i samfunnet skal brukes til. Eks. Hvis politikerne velger å satse mer på forskning og utdanning vil det kunne bidra til å fremme nyskapning og nye arbeidsplasser. En negativ side med dette er at det kan hende det blir mindre penger til andre ting, som forsvaret og idretten.
- Skatter og avgifter – Vi betaler skatter og avgifter for å gi penger til opggaver stortinget har vedtatt, oppgaver vil si som sagt idrett, forsvaret og utdanning med mer.
- Buskjettstørrelse – Hvis budsjettet er stort så får vi mer penger til å produsert ulike tjenester, mens hvis budsjettet er lite så får vi mindre penger til velferdsgoder.
Budsjettbalansen – Hvis det er inflasjon i Norge har politikerne brutt budsjettbalansen. Dvs. At stortinget bør ikke bruke mer enn budsjettet tillater. Hvis de skulle bruke mer, må vi låne penger fra utlandet, eller bruke penger fra pensjonsfondet.
Prisvekst og inflasjon betyr det samme. Og det betyr at hvis politikerne bruker mye penger kan det føre til at prisene på varer og tjenester stiger, dette får konsekvenser for bedrifter og hver enkelt av oss.
Når renter er lave, er det billig å låne penger, og flere får råd til å kjøpe seg bolig, dette fører til at etterspørrselen øker, som igjen fører til at prisene blir presset oppover. Rentenivået bør derfor ikke ligge for lavt over lengere tid, for det kan skape inflasjon, og sette arbeidsplasser i fare.
Høye renter er det motsatte, da vil ikke folk bruke så mye penger. Dette vil dempe inflasjonen og det betyr at færre nye arbeidsplasser blir etablert. Bedrifter velger å ikke låne penger til å utvide bedriften når renten er høy. Når den er lav låner de for å utvide. Dette fordi det koster mer med høyere renter.
Olje og Gass har gitt den norske staten enorme inntekter som kan brukes til å løse ulike samfunnsoppgaver. Oljen vil ikke vare for alltid, derfor har stortinget opprettet et oljefond i 1990 som er en slags konto der vi legger inn noe av inntekten fra oljevirksomheten. Dette fondet heter nå statens pensjonsfond og i 2006 var dette fondet oppe i 1300 milliarder kroner.
Norge innvisterer i aksjer i utenlandske selskaper for når disse selskapene gjør det bra, får vi gode inntekter. Og det er jo et pluss for oss normenn.
Pga oljerikdommen har Norge blitt en velutbygd velferdsstat men velferdsstaten bringer med seg økende utgifter, de peker blant annent på den store utfordringen som den såkalte eldrebølgen representerer for fremtiden. I løpet av de neste årene vil antall pensjonister øke, og dette fører til at det blir økende utgifter til alderspensjoner og et voksende behov for pleie og omsorgstjenester. Derfor stilles det spørsmål om skatte nivået skal øke eller minke. Hvis skattenivået minkes vil folk i større grad klare seg selv. Andre mener at et redusert skattenivå vil true velferdsstaten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar