Vi gifter oss. Lever sammen i «gode og onde dager». Men de onde dagene overtar, og ødelegger forholdene i Norge. Hvis utviklingen fortsetter som nå, vil over 50% av de som gifter seg i år, skilles en gang i fremtiden. I 1961 var det i overkant av to tusen skilsmisser i Norge, i 2005 har tallet økt til hele elleve tusen. Hvorfor er det sånn?
Ingen kan vite virkelig hvorfor det er sånn, men jeg har noen påstander jeg vil sette en finger på:
Før i tiden var det mer tabu å skille seg – Dette gjør jo at noen ikke skilte seg, selv om de var i et forhold med vold eller urettferdigheter. Og nå idag er det ikke tabu, men helt normalt.
Diskriminering – For noen tiår tilbake var det jo urettferdigheter mellom kvinner og menn. Det var mennene som bestemte, så vi kan vel ikke vite hvor mange kvinner som egentlig var misfornøyd og ønsket seg vekk fra mannen.
Betyr mindre – Hva er så farlig med å gifte seg? Det kommer jo til vare for evig uansett, eller hva? Sier jeg på 17 år. Kanskje litt tidlig å si det etter kanskje bare et år.
Utroskap – idag er utroskap mer utbredt.
Vold – Vold er en grunn noen skilles.
Alle nygifte par skal, etter politisk målsetting, tilbys et samlivskurs. Dette skal hjelpe parene med kommunikasjon, forventninger, gjensidig respekt, ansvarsfordeling og strategier for å løse konflikter. Men ærlig talt, vil par som sliter med dette få hjelp av en dame eller mann som sitter i en stol? Jeg mener disse problemene bør løses av parene selv! Gjensidig respekt! Hvis det er problemet er ekteskapet allerede dødt, mener nå jeg.
Hvis parene selv mener ekteskapet er dødt og de vil gå fra hverandre, må de inngå en separasjon. Da må de leve hver for seg et år før de kan bli skilt. I denne perioden kan de ombestemme seg om de ønsker.
Om paret som skiller seg har barn, må det inngås en avtale om hva som skal gjøres med barnets bo situasjon. Om barnet er over 12 år skal det legges vekt på hva barnet selv ønsker.
Vanlig samværsrett er at barnet bor hos enten mor eller far. Barnet har rett til å treffe den andre forelderen, så det er vanlig at de er sammen en ettermiddag, annenhver helg, 14 dager i sommerferien, jul og påske -ferie. Tall fra 2004 viser at ca. 82% bor hos mor, og 8% bor hos far.
Delt omsorg er en annen løsning, der barnet bor hos begge foreldrene, omtrent like mye. 10% av skilte par har dette som løsning.
Så jeg skal iallefall vente temmelig lenge før jeg bestemmer meg for å gifte meg! Hvorfor sånt hastverk?
Super-Lene. Godt levert.
SvarSlettLærern